Torsdag 30 september, et eventyr har kommet til sin ende.

Så har det plutselig blitt torsdag. Sykkel og bagasje står ferdig pakket her nede i Calahonda på den spanske solkysten. Jeg har nettopp tatt dagens siste dukkert i svømmebassenget, og om en liten stund setter Sissel, Tom og jeg oss i bilen, og kjører til flyplassen i Malaga. I går var det generalstreik i Spania, og så godt som alle fly sto på bakken. Vi håper at dette ikke skaper for mye trøbbel for oss.
Jeg har hatt noen fantastiske dager her hos min bror og svigerinne. Været har vært fortreffelig med sol og 26 - 28 grader i skyggen. Men hvem gidder vel å være der? I skyggen, altså. Jeg har fått slappet godt av, og føler meg godt restituert.

Utsikten fra bassengkanten i Calahonda, Marbella.

Det føles ganske uvirkelig at jeg for to måneder sto på Nordkapp med 7.000 kilometer sykling foran meg. Når jeg nå tenker tilbake, synes jeg det har gått utrolig fort. Og opplevelsene har stått i kø. Men det jeg husker best fra turen, og som har gjort størst inntrykk på meg, er menneskene jeg har møtt underveis. De fleste av dem vil jeg nok aldri høre fra, eller se igjen, men noen har jeg holdt kontakt med hele veien. Utrolig hyggelig. Og, jeg ble ikke så  rent lite glad og overasket da telefonen min ringte dagen etter at jeg kom frem, og det var Bosse fra turistbyrået i Sveg som gjerne ville, over telefonen, gratulere meg med gjennomføringen. Ellers har det jo også haglet inn med E-post fra mange av dere som har fulgt bloggen, og det setter jeg veldig stor pris på. Ja, jeg har satt stor pris på alle henvendelser jeg har fått helt siden jeg startet. Det har, som jeg vel har skrevet tidligere, vært fantastisk inspirerende å lese alle de hyggelige E-postene som har kommet flyende inn i postkassen min hver gang jeg har åpnet E-posten min.

Første del av turen var preget av mye vind og regn.

Været var en stor utfordring på den første delen av turen. Når jeg ser tilbake, kan jeg fortelle at jeg den første måneden var på sykkelen 25 dager, og jeg hadde regntøyet fremme på 20 av dem. Ikke at det regnet hele dagen, men regntøyet var på i lengre eller kortere perioder. Men, allikevel var det ikke regnværet som var den største utfordringen. Det var helt klart den, til tider, iskalde vinden som stort sett blåste mot. På Magerøya blåste jeg av veien to ganger, og i Danmark blåste sykkelen vekk under meg. Ikke forstår jeg hvordan det kunne skje, men sykkelen regelrett forsvant. Ja, ikke som i forsvant i lengre tid selvsagt, men det var akkurat som om noen rev den vekk under meg. Det var en ny opplevelse.
Men, den samme dagen som jeg passerte halvveis, endret været seg radikalt. Og de siste tre og en halv ukene har været vært fantastisk. Sol nesten hver dag, behagelig temperatur og snill vind. Ja jeg har til og med hatt medvind noen dager. Bedre blir det ikke.

Og så snudde været...

Men jeg merket tydelig at den første månedens strabaser hadde kostet mye. Jeg var sliten. Veldig sliten. Selv om jeg hadde mange dager med lett sykling i flott terreng og fantastisk vær, kjente jeg at det kostet. Men det holdt helt inn til Gibraltar.

Åtte uker, fire og en halv time tok det. 7119 kilometer fra Europas nordligste punkt, via Portugal, til Spanias sydspiss. Gjennom 10 land. Jeg pumpet opp dekkene hjemme i Larvik før jeg sendte sykkelen med Hurtigruta til Nordkapp. Etter det pumpet jeg ikke noe luft inn i dekkene. Helt vanvittig utrolig. Jeg byttet fire eiker underveis og ett sett bremseklosser. Ellers har sykkelen fungert perfekt.
Da jeg startet turen, hadde jeg, i all hemmelighet, litt vondt i et kne. Og, det hadde jeg faktisk i fire uker. Men nå er det helt fint. En liten forkjølelse i Nordsverige gav seg relativt greit. Selv om jeg har vært et par turer i grøfta, har jeg ikke slått meg underveis. Ett vepsestikk i en utforkjøring i Sverige var alt jeg hadde av "dyreangrep".

På spansk motorvei...

Avslutningsvis har jeg lyst til å sende en stor takk til dere alle, som gav meg lyst til å fortsette selv på de tyngste dagene. Stor takk til de som på forskjellige måter har støttet meg underveis. Ingen nevnt, ingen glemt.
Ta gjerne turen innom hjemmesiden min med jevne mellomrom. Det ligger vel en tur eller to i lufta, og hvem vet, kanskje blir det litt blogging igjen....

Dersom du har lyst til å lese dagboken fra turen, finner du en link til den, uke for uke, øverst på siden.